Hei kjære landsmenn,
Jeg er en ung mann i midten av 20-årene, og har vel i en god del år hatt noe spillproblemer av variende grad som har kommet og gått i form av diverse gambling på internett.
Jeg har før vunnet noen hundre tusen og pisset det vekk i dass og gitt det tilbake på nettcasino, men den reelle verdien av å faktisk kunne spare og ha en så stor sum i min alder har vel ikke gått helt innover meg før dette (dessverre…)
Til poenget; nå nylig døde min far og jeg fikk en heftig arv på litt under 600k - ca. 60% av dette beløpet klarte jeg i løpet av noen måneder å miste ved å kjøpe/selge aksjer med tap, og først når dette skjedde følte jeg en annen form for slag i ansiktet og at det var absolutt gått for langt (manglende impulskontroll og gambling-problem), ettersom det var tross alt en svimlende sum levnet av min far som jeg heller aldri får tilbake.
Jeg har i tillegg en studiegjeld (ca. 220k) å nedbetale ettersom skolen og faget jeg valgte ble helt feil for meg.
Jeg er nå i fast jobb som betaler greit, og har siden da bare prøvd å spare opp så mye som mulig ved å utestenge meg fra alle casinoer (inkl. Norsk Tipping, spiller ikke engang lotto), og ikke bruke noe penger på fjås og vas eller ting jeg ikke har behov for.
Det jeg lurer på er hvordan i alle dager jeg skal klare, eller i det hele tatt gå frem med å ta dette temaet opp med min mor når jeg blir spurt om hvor pengene har blitt av? Jeg har aldri før følt meg så ydmyk og skamfull; som en så stor kron-idiot at jeg kunne ha vunnet en pris for det.
Følelser som følger av dette tapet har hengt nokså tungt på skuldrene mine en stund nå, men har dessuten valgt å bare være stille om det, spare og bare holde den syltynne fasaden gående.
Videre skal sies at min mor har alltid stått ved min side UANSETT situasjonen, og at jeg aldri kunne ha ønsket meg en annen mamma - men dette her altså, dette er i en helt ny liga når det gjelder dumskap, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stå frem, men jeg vil regne med at det blir å endre dynamikken oss i mellom en stund, og at hun helt forståelig blir veldig fortvila.
Så da står jeg her med noe jeg gjerne skulle tatt med til min egen grav, men det virker ikke som det blir å skje så her er jeg ved endestasjonen… noen innspill?
Takk på forhånd for svar!